[Instrumental]
Og det var Olav Trygvason, st?vned over Nordsjo fram op mod sit unge Kongerige, som ikke vented ham, Fik han sa forste Synet: "Hvad er dette for Mur i
Eg reiste meg ein gong nordafjells, det kom sa stor ein snjor. Men rjupa lante meg vengjane sine, og alt eg sag pa jord. Eg reiste ein gong nordafjells
sverd! Fornuften, arbeidsgleden, er selve livets verd! Vi tror ikke drap og brann, gavner noget land! Vi tror pa evig seier, for rettsinn og forstand! Som glittertind
La meg fortelle om det som har hendt: Pa Moster har Tryggvasons skip gatt i land. Messe i natten og fakler var tend. Na smeltes jern - det er varder i
A long, long time, years ago way back in history. There lived a folk with menb so bright sailing at the sea! When times were rough, and the weather was
Velkomen atter hit til vare grender, velkomen her, du s?le sumarkveld, med lauv og gras utyver alle strender og gule blomar i den grone feld, med lette
Per Spelmann han hadde ei einaste ku, Per Spelmann hade ei einaste ku. Han bytta bort kua fekk fela igjen, Du gode gamle fiolin. Sa kom der ein prest
Nor Norge, Kj?mpers Fodeland, Vi denne Skal vil tome, Og nar vi forst fa blod pa Tand, VI sodt om Frihed dromme; Dog vagne vi vei op engang Og bryde l
[Bonus Track] Nor Norge, Kj?mpers Fodeland, Vi denne Skaal vil tome, Og naar vi forst faa blod paa Tand, VI sodt om Frihed dromme; Dog vaagne vi vei
Se Norges Blomsterdal! Farvel du kvalme fangekrok, Den ville graneskog er nu sa deilig sval! Tralalalala! Ja, lystelig det er i Nord blant Fjell og li
Tor med sin hammer drar over Nordens land Der regn, lyn og redsel farer I en orkan Vrede og sinne ses fra Midgards jord Der torden gjaller over fjell,
Om Kveldon nar det morkner og alle gar til ro Da stenger jeg for stall og for lave. Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo. Da gar vel ogsa du
Olav Digre dro ut i verden For lukke of rikdom soke Han lot seg kristne av skallede menn Sem Jehovahs folk ville oke. For Olav han var ingen ?rlig mann
Vinterlandet over tinder har dekt Jotunheimen stille sover Kuide og frost nu atter har vekt Sitt ode og dod landet over Natten gir dens ensomhet ro Den
Mellom bakkar og berg ut med havet Heve nordmannen fenge sin heim Der han sjolv heve tuftene grave Og set sjolv sine hus oppa deim Han sag ut pa dei
